Dagen startet som de fleste andre søndager, sove lenge og stiv rygg. Etter å ha kommet meg opp og spist frokost var det kirketid. Vel hjemme fra kirka var det på tide å la kaninene få en liten pause fra buret. Jenten var ute sammen med dem og plutselig kommer Hanna helt hysterisk inn og roper: MAMMA DET ER HUND HER!!!!! Og vi vet jo alle at hunder er veldig glade i kaniner. Audun og jeg ut av sofaen for å sjekke forholda, ute var det hele to hunder. Hundene ble jagd vekk og søndags ettermiddagen kunne fortsette i et bedagelig tempo. Phu.
Plutselig ser jeg den ene kaninen rase forbi stuevinduet med en dalmantiner i hælene. Jeg i fullt firsprang ut, rundt huset og får tak i bikkja før den får tak i kaninen. Det er lenge siden jeg har vært så sint og stressa. Den stakkars hunden hadde strypebånd på seg og jeg tok tak i det uten helt å vite at jeg stramma til... stakkars hund! Men jeg slapp opp før hunden døde. Heldigvis. :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar